 |
| Kirkøy nord på Vega |
Folk vi har møtt underveis har nesten uten unntak vært vennlige og hjelpsomme. Spesielt gjelder dette selvsagt båtfolket; det er en egen gruppe som er ute og ferdes i båt på vei opp eller ned kysten på disse breddegrader og tider på året.
Idag kom et av unntakene. Etter å ha lagt til innerst i Kirkøyavågen ved Nes på Vega kommer en engasjert ung dame veivende med en eldre kar på slep. Hun øser seg voldsomt opp (på engelsk) over at jeg åpenbart ligger på en plass de trenger/disponerer (trolig til noen mer pengesterke turister som skal inn i sjøbodene overfor). Heldigvis kunne jeg språket og forklarer at jeg faktisk har lagt meg i en merket gjestebrygge. Den eldre karen skjønner at han må gripe inn som megler og tolk før det kommer til håndgemeng siden den eldre gubben i den nesten like gamle seilbåten åpenbart har litt tungt for det. Overraskelsen var tydelig hos begge når jeg kunne ta dem rundt på sjøsiden av stativet vi sto ved, og hvor det vitterlig sto Gjestebrygge med store bokstaver - og sogar: "Velkommen". Når jeg tydelig irritert nappet ut strømledningen og fisket ut hundrelappen av postkassa ("Honesty box" som engelskmennene kaller det, et godt uttrykk) prøvde karen seg på litt small talk og mulige forklaringer på situasjonen. Uten noe stort hell, du flytter ikke frivillig på fem tonn båt alene mer enn strengt nødvendig, og spesielt ikke tilbake til den andre brygga som tidligere var forkastet på grunn av vindutsatthet og for dårlige dybdeforhold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar