Sydamer og silkeføre

Strålende morgen på havna i Leirvik. Og stemningen ble ikke dårligere av telefonen fra slektning Lars Ole, som hadde kommet opp med et mulig sted som kunne reparere den ødelagte glidelåsen i kapellet (presenningen over cockpiten): "Stord saum". "Stord søm" gjentok jeg mens jeg noterte telefonnummeret. "Nei, saum" sa Lars Ole. Sydamen var velvilligheten selv, og kunne det som var verdt å vite om båtkalesjer. Klokken 11 var jeg tilbake i båten med reparert og forsterket kapell. Det kaller jeg service.

Slekta på kaffebesøk i Leirvik havn

Etter hyggelig besøk i båten av Lars Ole og Henny (over), var det tid for avreise fra Stord. Sønnavinden måtte utnyttes. Frisk bidevindsseilas rundt sydpynten av øya, hvor den nye krana (heter det traverskran?) til Kværner Stord rager over det meste. Nord-Europas største.

Krana på Aker Stord

Opp Stokksundet mellom Stord og Bømlo startet det som skulle bli turens til nå flotteste seildag: 5-6 sekundmeter inn fra siden, sol fra skyfri himmel, vakker natur som glir forbi - enhver seilers drøm.

Jeg ville inn til Fitjar og avlegge Annes barndomsrike Nesvågen og Skumsneset en visitt. Leia inn fra Ålforo og Ivarsøy i vest var godt merket og grei, men krevde likevel konsentrasjon når en seiler alene. På Nesvågen lå fortsatt sjøboden til Annes farfar, Andreas Skumsnes.

Nesvågen ved Skumsneset på Fitjar

Fra Skumsnes fortsatte ferden over Selbjørnsfjorden og mellom Hundvåko og Huftarøy i Austevoll. Jeg hadde tenkt meg over til Sotra,  men det var bltt kveld og jeg kjente meg sliten. Svingte inn til turens første uthavn; den nydelige og fredelige pollen mellom Lille Skorpo, Skårøya og Krossøya.

Uthavn ved Skorpo syd for Sotra