Etter dårlige dager kommer oftest gode. Nordavinden kom fortsatt fra nord og var et hakk for kraftig etter min smak. Men operasjonen med å komme seg ut fra brygga som vi hadde ligget sidelengs og ridd på hele natten - og som jeg hadde grudd meg til siden kvelden før - gikk helt problemfritt, og det var bare å stå rett ut av den alfor store molohavnen. (Ifølge vår lokale informant ble den bygget så stor for at seilskuter skulle kunne ta seg ut og inn av havna. Godt tenkt, men resonnementet taper seg litt når det viser seg at havna ble bygget i 1924..)
Den fine motoren summet og gikk mot 10 sekundmeter nordavind hele dagen. Åsenleia veksler mellom golde og kjedelige partiet, og nydelige panoramaer og strekk. Noe av det som har forbauset en førstereisgutt som meg er behovet for årvåken navigering. Respekten for de som bemannet de gamle kystskutene i tiden før radar, GPS og kartplotter har økt enormt. Men dagens profesjonelle sjøfolk er trolig ikke mye dårligere. Ved innseilingen til Stokksundet ble vi tatt igjen av Hurtigruta. Vi gikk godt til siden for å gi den plass for S-svingen gjennom sundet og opp til broen. Det hadde vi ikke trengt. Måpende så vi den digre båten feie rett inn i sundet mellom Brennholmen og Krokholmen, som er 90 meter bredt og markert blått i kartet med en dybde på 7 meter. Ifølge Google "stikker ingen av hurtigruteskipene dypere enn 5,5 meter"..
 |
| Hurtigruta i god fart mot Krokholmen ved Stokkøya |
 |
| Trang og grunn lei |
 |
| Stokkøy gjestebrygge |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar