Helge hadde bestilt flybillett fra Brønnøysund dagen etter. Planen var god: opp før kulingen. Skipperen snek seg opp i femtiden og gjorde klar for avgang med havregrøt og kaffe. Klokken seks var vi avgårde. Yr var illevarslende, 10-13, Storm var verre, 13-18.
Ut på Lekafjorden ble det gradvis verre og verre. Dagens hovedbekymring ble: holder kapellet? (kalesjen). Som vanlig klarte Lille My seg bedre enn skipperen. Hun dukket nesen ned i bølgene, kaskader med vann skylte over båt og kalesje, og så vippet hun ufortrødent videre. Alt mens det japansk/nederlandske vidunderet av en motor durte under cockpitdørken. Skipperens plan B og C om havner i le kom aldri til anvendelse.
Fem timer og halvannen tørkerull senere kom vi frem til mer skjermet farvann og noe som kunne ligne på Torghatten, gjennom skodde og duggete vinduer. Inn på gjestehavna i Brønnøysund ble tidligere kjenninger purret ut for å ta imot en liten båt i 10 sekundmeters vind.
For å understreke poenget med kontrastene ble dagen avslutttet med mannskapets kveitemåltid på restaurant og en utsøkt solnedgang.
Fantastisk! Både reisen og beskrivelsen. Og litt skummelt bilde bilde av Torghatten..
SvarSlett