Kuling i Karmsundet

Ut fra Kvitsøy ved halv ti-tiden. Skipperen syntes båten oppførte seg rart ved fraleggingen fra brygga, og var engstelig for at kjøl eller ror hadde hektet i en undervannskjetting. Lille Mys nøling over å forlate kaia viste seg å ha en enklere forklaring: hekkankeret hadde tredd seg på en ødelagt fender på brygga.. Vi kom oss omsider ut, med Rogalands svarteste fendere etter ett døgn i  den nedlagte industrikaia.




De sju milene over til Skudeneshavn ble huskete og våte. Liten kuling midt i mot, og en veldig rotete sjø.

Skudeneshavn

Gamle Skudeneshavn

Gamle Skudeneshavn (bilde 1) var fin å rusle i, men enda mer interessant var pensjonistene med tid og lyst til å slå av en prat. Rådene med hensyn til når det lønte seg å gå Karmsundet opp til Haugesund (det blåste stadig friskt) var klare: en var sikker på at han kom til å spakne utover mot kvelden, en annen var like sikker på at han ville øke på. Med disse klare rådene fra de lokalkjente var det like godt å legge i vei, med smurt niste og en kanne kaffe i cockpiten  (det er få steder som er mer ukomfortable som nede i en seilbåt i kraftig vind og sjø). Kl 19 var vi fremme i Haugesund, og la til utenfor Rica Maritim (bilde 2). Greit for Lars som skulle ha taxi til flyplassen 06 i morgen.

Fremme i Haugesund. Siste kveld for bror Lars.

Kvitsøy

Rolig start i Tananger ettet Jæren dagen før. Fin kryss ut til Kvitsøy, Lars som fornøyd rormann. Finnavigering opp et av de små innløpene til havna, hvor vi fikk god hjelp av en av de lokale til fin bryggeplass. Turen kvalifiserte til Bjørns "Mesan skjøt!" ankerdram (refererer seg til tiden hvor kapteinen en sjelden gang lot det hardt prøvede mannskapet få en dram, under mesanmasten). Forøvrig hadde vakre Kvitsøy mistet radiomastene siden siste besøk for ti år siden. Til gjengjeld hadde øya tydeligvis fått et betydelig innslag av nyrike Stavangerfolk som sliter med å få utgiftene til å strekke til.

Ankerdram hører med. Havna i Kvitsøy.

Vestlandet

Vi er på vestlandet! Under seil i fin NV bris (definitivt ikke kuling) på vei fra urbane Tananger til den langt enklere Kvitsøy. Lars seiler og er fornøyd (bilde 2). Muligens ikke så fornøyd over tanken på å forlate båten i Haugesund lørdag morgen pga andre forpliktelser. Vi har hatt en flott førsteuke. Vekslende vindforhold, men et fantastisk vær. Takk til Lars, og børlaget som bidro! God Kr.himmelsfartsdag.

Fin seilas med stikk i skjøtene

Bror Lars ved roret

Tananger

Kom omsider ved 18-tiden frem til Tananger etter en meget lang kryss opp forbi Obrestad og Jærens rev (som stikker to sjømil ut i havet), i økende sjø og liten kuling imot. Måtte ta den fine motoren til hjelp, det er da du får igjen for investerte kroner og timer i en ny motor.
Tananger, den viktige havnen gjennom århundrer, kjent blant annet for sin hummereksport og steineksport (som ble brukt til å bygge Amsterdam havn). Nå en viktig havn for petroleumsindustrien.

Tananger

Bjørn Sundby syklet opp fra Sandnes for å møte oss med hjemmebakt brød og ankerdram (Mesan skjøt!). Det ble et hjertelig gjensyn og en fin stund i cockpiten (under).

Bjørn og skipperen

Tett trafikk i leden

Brå slutt på lunsjen

I det ene øyeblikket: sol og sommer og lunsj i cockpiten, passe vind inn fra siden (egentlig låringen, men dėt tør jeg ikke bruke - noen lesere synes jeg blir for teknisk) mens det vakre jærlandskapet glir forbi (Obrestad fyr på bildet). I det neste øyeblikket er nordavinden over oss, frem med redningslinen og frem til masta for å ta inn et rev før knasingen av det som raser i gulvet blir for påtrengende (og kostbar). Så er det å stampe seg oppover mot Jærens rev bøye, som aldri synes å komme nærmere, men derimot synes å ha blitt flyttet omkring midt i Nordsjøen. Slik et det ofte å seile. Trøsten får være at det gikk at det atskillig verre med det russiske linjeskipet "Ingermanland" i1847, som aldri klarte å krysse seg forbi revet og hvor over 400 av mannskapet omkom, til tross for los Andersens redningsbragd (mannskapet har lest seg opp på historien) Ingermanland. Målet for dagen ble endret fra Kvitsøy til Tananger (hvor Bjørn har lovet å komme syklende fra Sandnes med ny- og hjemmebakt) brød.

Obrestad på Jæren

Lista

Lindesnes (kvelden før)

 Etter gårsdagens runding av "hornet" (bilde over) var det klart for en tidlig start fra Korshavn for å utnytte østavinden til å komme rundt neste kapp: Listalandet.

Tidlig morgen i Korshamn

Klar for start

Opp mens fisketuristene fortsatt lå i dynene (bildene over). Vi satte seil (med ett rev) rett utenfor bryggene i den allerede friske vinden, og sto ut fjorden i retning Farsund. Endelig skikkelig seiling! Det virket som Lille My også likte seg, hun formelig bykset fremover i bølgene. På det meste logget vi  9 knop i surfene, dét er mye for en gammel dame! Skipperen likte seg også (bildet under).

Skipperen trives

Lista rundes i korrekt avstand (Fyret er minst like høyt som åsene bak).

Lista fyr ble rundet like etter kl 09 (bildet over). Vindretning og -styrke gjorde at vi droppet Hidra/Rasvåg, og isteden fortsatte forbi Jøssingfjord og Sogndalstranda mot Egersund. Vi var inne kl 16.
Egersund er ikke en tøysehavn. Her er det ordentlige båter som gjør ordentlige ting, det være seg fiske eller frakt. Og i lystbåtgjestehavna begynner også ting å skje: vi møter båter og mennesker som vi  har sett før, som det gamle tyske pensjonistparet i sliten gammel Maxi 95 på 4-måneders tur t/r Lofoten, den spreke og åpenbart ganske velstående nyslåtte pensjonisten i sin nye 40 fots aluminiumsseilbåt med "alt" av elektronikk også på vei til Lofoten, og de to no-nonsens men kjempehyggelige polakkene på vei til Svalbard som 3-års prosjekt, 2 måneder seiling, hjemme i 3 måneder for å tjene penger til reisen videre (bildet under). De forskjellige båtene og mannskapene så ulike som vel mulig, men med noe felles: ingen synes at det er det minste rart at man vil tilbringe uker og måneder i en trang båt som ligger på skjeive for å komme seg opp til et karrig landskap med lav caffe latte-faktor.

Tøffe polakker på vei nordover.

Rundt neset

Turens sydligste punkt - Lindesnes - ble rundet ved 23-tiden i svak vind og vakker solnedgang. Etter Yr skulle det blåse 10 sekundmeter fra vest frem til midnatt, så planen med å gå fra Mandal på kvelden var å komme seg så tett oppunder halvøya som mulig, og så gå rundt når vinden spaknet på natten. Ettervert som vi nærmet oss viste det seg at forholdene var langt bedre enn ventet, så vi fortsatte direkte rundt i vakker solnedgang. Inn til Korshamn for litt søvn før seiling imorgen.

Lindesnes

Den gode følelsen

Den gode følelsen - hvor kommer egentlig den fra på en reise? Kanskje fra å ha snakket med de gode folka hjemme, kanskje fra sol og vakker årstid. Definitivt ikke fra den nye vanntette mobilen - selvom dét ikke akkurat trekker ned. Først å fremst tror jeg følelsen kommer av privilegiet og luksusen av å kunne dra når en vil og (nesten) hvor en vil.
For meg kom den gode følelsen i Mandal. Ikveld eller natt rundes Lindesnes og kanskje også Lista, på kommende østavind. Da bærer det oppover på den andre siden!

Navigering

Morten lurer på hvordan vi finner frem/leia. Dette er jo navigatørens evige utfordring. Jeg har vokst opp med papirkart, kompass, linjal, passer, og kikkert. Radiopeiler eller Loran C-mottaker hadde jeg aldri råd til. Da var det å beregne kurser, prøve å beregne utseilt distanse, ta ut landemerker for så å begynne å telle holmer og skjær. En ganske krevende øvelse til tider i en liten båt som ligger på skjeive og kaster på seg.

Idag er alt dette forandret. Jeg har med papirkart. Så langt på turen har jeg ikke hatt de fremme. Jeg bruker en fastmontert kartplotter i cockpiten for detaljnavigering. Det er en kombinasjon av en GPS-mottaker og et sjøkartprogram, som har revolusjonert navigeringen til sjøs. (For de spesielt interreserte: Interphase iPro med 7" skjerm, C-map elektroniske kart). For oversikt og planlegging bruker jeg en standard Ipad i vanntett case med Navionics elektroniske kart (har også begynt å se litt på Isailor). På Ipad'en kan jeg enkelt zoome ut og inn, ta ut kurser og måle distanser. Et suverent hjelpemiddel. Det at du på begge instrumentene får markering av din posisjon (fra GPS satelittene) i sanntid har tatt bort 95% av stresset i sjønavigeringen (dessverre litt av mystikken og nimbusen også så klart..).

Jeg bruker (foreløpig) lite forhåndslagte ruter/waypoints. I en liten båt må man improvisere og tilpasse seg forholdene. Dessuten går det så sakte at du har god tid til å navigere underveis, og noe skal en jo drive med mens båten går. Men å kikke på kartet og grovplanlegge ruten før en går hører med til godt sjømannskap.

Det hjelper å være kjent/ha vært i et område før. Samtidig er hukommelsen en upålitelig venn. Jeg har bare vært på disse kanter to ganger før, og det er begrenset hjelp.

Kuling

En lang dag i motvind med turens første kuling. Etter morgenbad med hårvask på badetrappen og søndagsfrokost med kokt egg kom vi oss avgårde 1030. Ut fra Brekkestø fikk vi en forsmak på det som skulle bli dagens gjennomgangstema: vind og sjø rett i nesa. Det ble å tråkle seg sydvestover i det som finnes av skjermede leder, og ta sats for å runde de ubeskyttete nesene og halvøyene. Med andre ord: virkeligheten for kystens folk til alle tider. Lille My klarte seg med glans og putret avgårde med skumsprøyten langt over dekket. Det er tross alt slike forhold noen generasjoner med båtbyggere på Sveriges vestkyst hadde i tankene da de konstruerte henne.

Etter Grønningen gikk vi inn Herøysundet (Randesund), krysset Kristiansandsfjorden, innenfor Flekkerøya og over til Ny Hellesund, hvor vi la oss i brygga og spiste lunsj.

Videre indre lei til Mandal, fremme 18 i gjestebrygga med utsikt til kulturhuset.

Lyngør-Brekkestø

Rolig start i Lyngør etter lang etappe igår. Ekstra rolig fordi skipperen trengte å summe seg litt etter sjokket over at den relativt nye (og søkklastede med turinformasjon) Samsung Note II ikke hadde overlevd nattens regnvær. Lekkasje via luketrekket og rett ned på telefonen. Fikk senere på dagen ros av mannskapet for ikke å ha blitt (mer?) hysterisk. En liten overraskelse at reservetelefonen (god gammel Nokia 3310) skulle komme til nytte allerede fjerde dag på turen..

Ut sydløpet fra Lyngør, hvor HMS Dictator med sin 22-årige kaptein 202 år tidligere hadde stått inn i ukjent farvann for full seilføring, droppet varpankeret, dreid 90 grader rundt for så å skyte den norske marines stolthet "Najaden" i senk, og deretter feie ut løpet nordover. Snakk om dumdristighet og sjømannskap! Slaget ved Lyngør I  Slaget ved Lyngør II

Utenfor skjærgården var det lite vind (og den som var var rett i nesa) og svære dønninger. (Som Lille My klarte bedre enn skipperen). Valget var klart: inn Tromøysundet. For lunsj underveis og stopp for drivstoff (Den lett brisne ungdommen på partybåten ved tankfyllingen som lurte på hvor vi skulle var helt uforstående til svaret "Helgeland". I et forsøk på native speak forsøkte jeg med "Trænafestivalen"? Uten særlig hell. "Men ska'ere til Hovefestvalen?"). Måtte en tur innom Pollen i Arendal for å vise oss frem (under).

Lunsj i pollen i Arendal

Ut forbi Homborsund i strålende sommervær. Inn i Blindleia ved Lillesand. Ankret opp for middag innenfor Brekkestø. Fiffen hadde ikke inntatt de enkle palassene sine ennå, så vi bestemte oss for å bli natten over i en fin polle med ubebodde sommersteder rundt. Fordelen med å reise off-season.

Lyngør

Vel fremme etter uproblematisk overfart (hvor også den nyinnkjøpte (brukte) spinnakeren fikk prøvd seg) i førsesongstille Lyngør. Før innrykket av 'morn du' Goldfish-eierne, og du får tilbud om å ta imot trossa av den vennlige assistenten til seilmaker Brodersen.

Spinnakeren settes for første gang på turen.

Innseilingen til Lyngør i strålende vårvær.

Tilbake i Norge

Etter en sen (kl 23) ankomst til Ramsö syd for Koster (bildet), ble det bare fire timers søvn på mannskapet før avgang mot Norge. Vi snek oss lydløst ut blant sovende gjestebåter, dyttet fra det vi klarte, og startet motoren først midt i havnebassenget. Snakk om å ta hensyn! Ut forbi Ursholmen (Sveriges vestligste fyr) og kurs over ytre Oslofjord mot Lyngør. Vakker soloppgang og flatt hav.

PS Enkelte kommentatorer klager over manglende realisme på bloggen. Bloggeren merker seg dette, men vil påpeke at å ta en runde rundt en tvilsomt plassert jernstake for å sjekke grunnforholdene og deretter gå ubetydelig på akterover, snarere er et tegn på godt - ikke dårlig - sjømannskap.

Ramsö havn - med måne.

Vakker soloppgang i Skagerak

Roen senker seg. Lars nyter morrakaffen.

Lille My i utlandet

Lille My har kommet til utlandet, for første og trolig siste gang på turen (Anne sier at hvis du hører at folk sier njet,  har du kommet for langt). Gled inn på havna i Strömstad i går  kl 23 i varm sommerluft. Hentet nytt solcellepaneI på posten idag og handlet. Bror Lars spanderte lunsj på fiskerestauranten. I kveld går turen ut til Ramsö eller Ursholmen, med start i grålysningen for kryssing over fjorden (Lyngør?) på meldt østavind. Dagens høydepunkt var overraskelsesbesøk  av Anne som kom fra jobben i Halden.

Lille My i Strömstad på turens andre dag. 

Avreise!

Etter et meget vellykket børlag med champagne,  pølser og Souzamarsjer på spilleren, ble Lille My ønsket vel av gårde av familie, venner og gode naboer. Sommerens eventyr er i gang!

Anne arrangerte perfekt børlag.

Eventyret kan begynne!

Børlag onsdag 21.mai kl.12

Velkommen til børlag for Lille My onsdag 21. mai kl. 12-13 i Drøbak gjestehavn!
Se Lars og Fredrik vel avgårde på 1.etappe. Det blir pølser, øl og Souza-marsjer. (Om børlag)

Ved utrustningskaien

Lille My ligger ved utrustningskaien. Idag: 5 cm av på spisebordet ute (endelig mulig å passere på begge sider), nye leselamper (LED) i forpiggen, el. lensepumpe i kjølsvinet.  Og 2 stk overlevelsesdrakter er ombord,  takket være Bjørn som tok de med fra Sandnes til Ås.

Avreise 21. mai

Avreisen er nå satt til onsdag 21. mai ca. kl.12 fra Drøbak. Mannskap på første etappe vil være bror Lars. Vi tar en sving innom Strømstad før kursen settes nedover sørlandskysten.