Noe regn i nedbøren

Gårsdagens etappe gikk fra Florø gjennom Solund og Gulen, til Vikingvågen på Byrknesøya, rett ovenfor Mongstad. Ganske spesielt å svinge inn fra leia med Princess 45'er i 5 millioners klassen, og et oljeraffineri i 6 milliarders (sikkert mye mer nå) klassen, og inn på en våg totalt blottet for mennesker eller ting, men som var en viktig plass for våre forfedre for tusen år siden. Vi ankret opp midt i den innerste pollen, og lå trygt på svai gjennom natten.

Idag gikk vi tvers over Fensfjorden og inn i Radsundet, som kommer ut ved Salhusfjorden nord for Bergen. En fascinerende tur i timesvis gjennom trange sund, innlandsfjorder, hytte- og boligområder i viker og sund (bilde 2 og 3). Som en blanding av Blindleia, Sotenkanalen, Malö strömmar og Florida. Alt mens været vekslet mellom overskyet, sol, og kraftige regnskyll med omtrent en halvtimes mellomrom. Kalesjen på båten gikk opp og ned flre ganger i løpet av dagen enn på de fire ukene med Anne i Nordland..

Ove ville gjerne ha noen bilder av Bergen,  men når vi kom ut på Byfjorden var hele byen borte i tåka (bilde 4). Vi rundet sydspissen av Askøy og gikk inn til Strusshamn,  som er et trivelig sted med en interessant historie, og et hyggelig havneanlegg drevet av Askøy kystlag (bilde 5 og 6).

Solund

Vi legger Gulen bak oss

Silregn avløst av kraftige regnskyll preget dagen

Fascinerende Radsundet nord for Bergen

Sola brøt tidvis igjennom

Bergen så vi ikke mye til

Sjarmerende Strusshamn på Askøy. Tett på storsamfunnet, men likevel en fredet plett.

Den gamle bebyggelsen er fint bevart

Stad - no igjen?

Stattlandet lå med skyene nedover øra når vi nærmet oss - denne gangen fra nord. Lite vind og sjø gjorde det mulig å gå tett innpå den mektige halvøya, med urgamle revner og utilgjengelige grotter så store at du kan seile båten din inn.
Etter å ha rundet tok vi oss tid til å legge til ved klosterruinene på Selja (bilde 3). Deretter over til Ulvesundet og Måløy ( bilde 4), på innsiden av Bremangerlandet og Horngelen (bilde 5 og 6), og ned til Florø. Godt med en lokal øl etter 11 timer i sjøen, og en rolig og trygg havn.

Det mektige Stattlandet. Båtene blir små.

Skyene lettet når vi kom rundt, og vi kunne gå tett på landet.

Klosterruinene på Selja

Hyggelig gjensyn med Måløy. Denne gangen stoppet vi ikke.

Ove trives på sjøen

Velfortjent lokal øl etter ankomst til Flørø

Vi valgte selvsagt det lokale ølet

Kveldsstemning i gjestehavna i Florø

Mannskapsbytte i Ålesund

Ove kom med flyet fra Oslo og var i båten kl 15. En time etter sto vi ut av havna og sydvestover mot Herøy og Stad. Været var godt, men truende skyer over fastlandet bar bud om at ukene med knallvær går mot slutten.
Vi bestemte oss for å ikke gå rundt Stad idag, men gikk istedet inn til Sandshamn syd i Herøyfjorden. Det viste seg å være en god beslutning. Havna var pen, og en hyggelig engelskmann på fiskemottaket forærte oss ferdig kokte krabber som ble et flott kveldsnåltid.

Ove vel ombord. Shortsværet fortsetter litt til.

Inn til Sandshamn

Fin gjestehavn

Krabbemåltid ombord

Gamle fiskemottak som har gjort jobben sin

Ålesund

Grei overfart inn fra Bjørnsund, over Harøyfjorden, over Lepsøyrevet og inn til Ålesund. Havskodden var tynnere og lå litt høyere idag, og var derfor ikke noe problem.  Og ved ett-tiden kom sola. Vi la oss innerst i Brosundet sammen med cruiseturistene. Middag ombord med den gode fish'n chips fra Brokiosken. Litt vemodig at at Anne reiser imorgen. Topp mannskap og reisefølge i fire vidunderlige uker.

Mot Harøyfjorden

Inn mot Ålesund. Anne ikke helt fornøyd over at turen går mot slutten for henne.

Vi la oss innerst i Ålesundet, med hyggelige naboer. Her drar den hyggelige svensken.

Anne er klar for siste kveld

Tåke og idyll

Vi var forberedt på vind over Hustadvika,  8-9 ms var meldingen. Slik ble det ikke, derimot ganske tykk havskodde, et kjent fenomen på disse trakter som vi heldigvis har hatt lite av på turen. Trolsk stemning når en tysk seilbåt dukket ut av tåkebankene foran båten. Etterhvert fikk sola overtaket, og gjennom Stoplane (bildet) var sikten mer enn god nok til at slalomnavigeringen ble morsom.

Vi gikk til Søndre Bjørnsund, en perle utenfor Bud, hvor de fraflyttede husene (en gang et samfunn på over 500 mennesker) holdes fint i hevd som fritidsboliger.

Bjørnsund

Smøla til Kristiansund

En grå morgen - den første på uker. Selv skarven på brygga virket litt forbauset. Havtåka var kommet, men ikke tykkere enn at vi trygt kunne krysse Edøyfjorden over til fastlandet og gå inn leden ved Ringholmen (bildet). Hyggelig gjensyn med Kristiansund ble feiret med middag på Smia restaurant.

Morgenbader på Smøla

Ringholmen lykt ytterst på Tustna

Gjensyn med gjestehavna i Kristiansund

Tropehatt i Trondheimsleia

Her - i allværsjakkens hjemfylke - ble det en ny stekende varm dag. Etter fylling av vann, diesel og propan i Knarrlagsund, gikk vi Dolmsundet på nordsiden av Hitra og fortsatte ned forbi Kvenvær. Et strekk preget av fin natur og skjærgård, og iøynefallende velstand i form av hus og båter. Dette er et område med store fiskeressurser, og et hovedområde for oppdrettsnæringen.  Etter Kvenvær (bildet) krysset vi over til Smøla. Smøla er lav og med et svært urent omkringliggende farvann, så det må navigeres med forsiktighet og nøyaktighet. Vi endte opp i Straumen på sydøstspissen med vakker utsikt til Fonna og de andre fjellene over fjorden. Skipperen måtte ta et bad før hvalbiffmiddagen for å avkjøle seg. Snakk om sommer!

Maksvær over til Hitra

Behagelig seilas i Dolmsundet på nordsiden av Hitra

Ny bru i Dolmsundet

Dagen avsluttes med kumle på restauranten

Lysøysundet

Lysøysundet i Bjugn kommune viste seg fra sin varmeste side igår og idag. 27 i skyggen, og langt opp på 30-tallet i sola. Improviserte solseil måtte rigges opp.
Før avreise tok vennene Dagny-Elisabeth og Dag turen opp fra Trondheim for god lunsj i båten.

Med dét sier vi farvel til Fosen og legger ut på Tarvafjorden over mot Hitra.

Lysøysundet

Buholmråsa fyr

Ligger akkurat syd for grensen til Sør - Trøndelag, og er et viktig seilingsmerke fra leden sydover og over mot den mer åpne Folla. Vi har tatt inn til Sætervik,  en lun idyll ved inngangen til  Osen/Roan/Åfjord/Bjugn, et område med noen av våre eldste båtbyggertradisjoner.

Buholmråsa fyr på grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag

Sætervik i Flatanger

Helgeland i mitt hjerte

Idet vi forlater fine Nordøyan og legger ut rett sydover over Folla nytter det ikke å lure seg selv lenger: Helgelandseventyret er over for denne gang. I over en måned har jeg seilt opp og ned denne fantastiske delen av landet vårt, fått naturinntrykk uten sidestykke - og møtt mennesker med frodighet, gjestfrihet og varme. Og lært og forstått litt mer av landsdelens særpreg, historie og betydning for det landet og den kulturen jeg er en del av.

Helgelandskysten i egen båt var en drøm. Takket være egen innsats, litt flaks, velvilje fra Anne, og en priviligert materiell situasjon - lot drømmen seg realisere. Og virkeligheten oversteg drømmen med god margin.

Over Folda mot Flatanger

Takk for nå - Helgeland!

Nordøyan

Nordøyan ligger helt ytterst mot havet, sydvest på Vikna. En fin naturhavn og et viktig vær med en lang og fascinerende historie. Fraflyttet på 60-tallet, men fortsatt i bruk, og med fredede bygninger og bryggeanlegg som lett setter en tilbake til en annen tid. Stedet har en ro og en atmosfære som er spesiell. Og en dramatisk nærhistorie ved hurtigruteskipet St.Svithuns forlis i 1962: "Da hurtigruteskipet St. Svithun kom ut av kurs, grunnstøtte og senere gikk ned utenfor Vikna 21. oktober i 1962 og 41 mennesker omkom, var det en tragedie som rammet mange. Selv om det er godt kjent at skipet da det grunnstøtte var langt ute av kurs og at en misforståelse på brua var skyld i ulykken, er det fremdeles uklart hvordan en så stor feilnavigering kunne skje." Sanct_Svithun-forliset

Vi hadde en fin dag og kveld sammen med Signes venninne Anne Mari og hennes familie, som er i ferd med å bygge nytt hus på øya.

Nordøyan dukker opp ytterst i øyriket

Nordøyan eies og holdes i hevd av en gruppe lokale entusiaster med ressurser

En fin havn, men i orkan bryter det over moloen til høyre

Anne Marie (venn av datter Signe) bygger hus

Stedet holdes i hevd 

Minnesmerke fra St.Svithunforliset. Holmen "Oksen" hvor skipet gikk på sees til venstre på bildet.

Middag på kaia

Torghatten minus kuling

Gårsdagen ble en litt våt affære, i alt fra silregn til striregn, og med en temmelig lekk kapell (all sola i de siste to ukene har vel tatt knekken på impregneringen. .). Vi gikk over fra Ylvingen til Brønnøysund i halvtett skodde, men "fattigmannsradaren" (Marine Traffic appen) sa at det ikke skulle være noen hurtigruter i nærheten. Gjestehavna i Brønnøysund var temmelig full (noe som viste seg å skyldes Roots-festivalen), men Anne så vår gamle kjenning fra Træna  "Morild" som vi la oss utenpå.

Etter en våt dag var det ekstra godt å komme til vennene Ingrid og Knut Ivar på Berg tre mil syd for Brønnøysund, som hadde ordnet plass i båthavna (litt redusert etter orkanen Hildes herjinger i vinter, hvor 80 tonns bølgebrytere  knakk tvers over). En fin kveld sammen med de to døtrene og kraftpluggen Aksel på ett år. Nok i massevis.

Morgenen etter gled vi ut fra vågen på pene Berg, ut forbi Torghatten og sydover mot Vigten.

Berg (med orkanknekt flytebrygge) - siste stopp på Helgeland sydover

Torghatten - denne gang i mindre vind..

Holder kapellet tett?